«Vi må være best på enkle ting»

– Ting som ikke direkte handler om håndball, ting som å spurte i kontra og i returløpene. Vise energi og utstråling; ting som å kaste seg for å fange ballen når den ligger på gulvet. Alt dette er enkle ting vi må være bedre på enn Dinamo Bucuresti.

Det sier Christian Berge om det som må til for å sørge for å ha en sjanse på hjemmeseier i Trondheim Spektrum onsdagskvelden. 

Vi pratet med Christian sammen med Zeljko Tomac i Kolstad-bastionen for å høre begges oppfatning av vår første motstander på hjemmebane i sesongens Champions League. Zeljko har som alle vet en mangeårig kjennskap til internasjonal håndball – ikke minst som mangeårig video-analytiker for herrelandslaget. Dinamos første kamp for sesongen, mot Sporting Club Portugal, fulgte han også nøye med på siden «Håndballguttas» målvakt, André Kristensen, vokter portugisernes mål.

Christians lang internasjonale karriere både som spiller og trener gjør at han selvsagt har god oversikt. Men selv med mange år som spiller både i Tyskland og Danmark, så spilte han aldri mot rumenerne. Treneren Berge har naturligvis dannet seg et inntrykk av Dinamo:

– Et veldig bra lag, spesielt fysisk sterke – som rumenske lag bruker å være. De har fått ny trener, portugisiske Pereira, som gjorde det veldig godt som trener for Portugals landslag. Så får vi se om han treffer like godt også med det rumenske storlaget, sier Christian og legger til:

– Vi vil på onsdag møte et fysisk veldig sterkt mannskap som satser på et veldig hurtig spill. Og så har laget en fin miks mellom teknisk gode spillere og gode skyttere. 

Og Zeljko, hvilke inntrykk har han av rumensk herrehåndball?

– De har vært på vei opp de siste årene som har gjort at de har deltatt i Champions League de siste par årene. De har byttet trener ofte, de satser hardt – som de også har gjort på damesiden i flere år. 

– Vi (Norge) spilte mot Romania i januar i en turnering i Spania, vant 37-25, mot et lag som hadde mange gode enkeltspillere, unge gutter. 

Etter å ha sett Dinamo tape med tre mål mot Sporting. Hva imponerte deg mest, Christian, med laget vi skal opp mot i vår første hjemmekamp i Champions League?

– De kommer med masse fysikk, ikke minst defensivt. Der er de skikkelig bra. Samtidig har de gode skyttere og en midtback i Lumbroso som imponerte meg aller mest – i tillegg til venstre bakspiller, brasilianske Langaro. Lumbroso driver spillet deres veldig bra, stuper i hull. På venstrebacken har de altså Langaro, en bra skytter og også teknisk god.

– Så er det midtblokken i forsvar; veldig fysisk sterk. Ingen tvil, vi må få skikkelig fart på beina. Det er i hvert fall dumt av oss å satse på å ta en fysisk fight med dem i vårt angrepsspill. 

Trenere bygger lag etter sitt eget hode. Hva er det «i hodet» på Pereira – synspunkter, Christian?

– Han er nok glad i fysisk sterke spillere, strekspillere og midtblokk. Han er en dyktig trener, ingen tvil. Med det portugisiske landslaget spilte han ganske mye 7 mot 6. Det har vi så langt ikke sett noe til i Dinamo. Så blir det spennende å se om han drar frem det kortet i Trondheim Spektrum.

Dinamo har skiftet en god del i spillerstallen siden forrige sesong – syv spillere ut, syv inn. Hva betyr det? Fordel for oss å møte dem tidlig?

– Store forandringer i spillergruppen gjør jo at det tar ekstra tid å få spilt sammen nytt mannskap. Kontinuitet har de manglet både på trener- og spillersiden. Men de vil nok ha stigning i prestasjonene utover i sesongen. 

Derfor en fordel å møte dem nå, Christian?

– Jeg tenker jo mest på mitt eget lag, og vi har jo hatt våre utfordringer i treningsarbeidet med mange spillere inn og ut av treninger med «småting», noe som har gjort at vi har fått mindre samhandlingstrening enn det vi skulle ønske. Så spiller det ingen rolle om vi skal møte dem nå eller senere. Realiteten er at vi skal spille mot dem nå!

– Til tross for mindre samkjøring enn ønskelig, synes jeg at det i det siste har sett bedre ut enn på lenge. Kampen mot Follo for eksempel var positiv, egentlig veldig positiv. Der så vi at det kommer litt mer fart og trykk i spillet vårt. Men så ble altså den kampen spilt bare noen få dager etter at vi spilte mot Kielce og det så forferdelig ut. Altså, det varierer veldig for oss. Men konturene av noe bedre, de er der.

I Champions League-premieren for Dinamo – altså hjemme mot Sporting – fikk vi se to lag som satset på et veldig høyt tempo i spillet…

– Ja, og det må vi følge med på og ikke minst utnytte det som kanskje er vår største forse, ankomstspillet. 

Til slutt, Christian, et spørsmål som er lett å besvare…; hvor stor er sjansen vår til å ta poeng mot Dinamo?

– Jeg synes at vi skal være skikkelig med i denne kampen! Det gjør jeg, fordi de egentlig står ganske godt til oss – hvis vi bare treffer med de tingene vi ønsker å gjøre. Så er det den eksplosive i midten (Lumbroso) som kan gi oss aller største problemene, som jeg ser det. 

Dinamo – gull-grossist av storformat

Når vi onsdag sesongdebuterer på hjemmebane i Champions League, er det mot en klubb som har en ærerik fortid.

Dinamo fra Romanias hovedstad, Bucuresti, har vunnet hjemlig liga 21(!) ganger; den rumenske cupen ni ganger og Romanias supercup åtte ganger. Siste sesong vant «De røde hundene» – klubbens kjælenavn – alle tre turneringene – i sterk konkurranse med bykollega Steaua.

Selv om Dinamo er et lag vi nordmenn ikke forbinder med store prestasjoner i Champions League, skyldes ikke det at de ikke finnes, men at det er en god stund siden klubbens internasjonale storhetsperiode. Den finnes likefullt:

* I 1965 vant laget serievinnercupen (den gang gjeveste turnering). I finalen slo laget kroatiske Zagreb 13-11!

* To år før var rumenerne tapende finalist mot Dukla Praha, og fire ganger i perioden fra 1959 til 1979 var laget tapende semifinalist.

* Tapende finalist i EHF Cupvinnercup i 1983 og tredjeplass i 1989.
* Samme plassering i EHF-cupen to ganger, 2004 og 2024. Altså er det ikke bare «mosegrodde» sterke prestasjoner.

Av berømte spillere fra det gyldne tiåret, fra 1966 til 1976, er det grunn til å trekke frem målvakten Penu; 257 landskamper og på gull-laget i VM i 1970 og 1974. En annen sentral spiller var strekspilleren Licu, som ikke ga seg før han hadde spilt 197 kamper for Romania og scoret 1328 mål.

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball