«Ingen broer er brent»
Magnus Abelvik Rød (26) gjorde en viktig beslutning da han la seks år i tysk bundesliga bak seg, tok med flyttelasset til Kolstad og Trondheim og hadde ambisjoner om å bli Kolstad-spiller i flere sesonger. Nå blir oppholdet bare på noen måneder – inklusive en lei lang skadeperiode. Szeged og Ungarn blir nytt tilholdssted. Men Magnus ser ikke bort for at han kan komme tilbake til Kolstad, som han sier: «Ingen broer er brent».
Det var for én drøy måned siden, mot Færøyene, Magnus pådro seg en bruddskade i ankelen på godfoten, den høyre:
– Skaden fikk jeg i slutten av førsteomgangen. Jeg følte at noe var galt, men spilte likevel ut omgangen. Adrenalinet tok litt over, kan du si.
– Dagen etter ble det tatt røntgen og MR, og da ble det konstatert at det var brudd. Bildene ble sendt til Norge for å vurdere om det måtte en operasjon til eller ikke. Man bestemte at operasjon ville være det beste med tanke på å få en så god rehab som mulig.
Og livet som rehab-pasient, hvordan har det vært?
– Det er jo ensformig, da. Følte at jeg fungerte i et slags vakuum før operasjonen, usikker på hva og hvordan ting vil skje, ikke minst når det skulle bli mulig å bli operert. Men etter operasjonen har det gått greit. Trente allerede tre-fire dager etter og har siden trent hver dag på Olympiatoppen (i Oslo). Der er jeg i gode hender, og her kommer jeg til å være en stund fremover. Litt til og fra Trondheim blir det nok, for å være med når laget er i Trondheim og spiller hjemme i Kolstad Arena.
Har du sett på kalenderen og satt deg et mål for når du skal spille håndball igjen, ikke bare rehab-trene?
– Nei, egentlig ikke. Men hvis man tenker 12 uker frem i tid – som er normal opptreningstid etter en slik skade, så er det april/mai. Forhåpentlig vis er vi med i flere turneringer og i alle fall i ett sluttspill. Planen er å komme tilbake på banen så fort som mulig – uten å stresse veldig.
Om neste sesong, Magnus
Flere medier har i lang tid skrevet og snakket om at du har bestemt deg for å dra videre når denne sesongen er over. Ingenting har vært bekreftet, men mange medier har «erfart» at ny klubb blir én av våre Champions League-motstandere, Szeged. Hvordan har denne situasjonen vært for deg – har måttet si «ingen kommentarer», på alle henvendelser…
– Det er en krevende situasjon å stå i. Jeg ønsker jo ikke å lure noen, ikke være ærlig. Jeg har sagt ifra til de personene jeg er forpliktet til å si til om hvordan situasjonen er. Så får ikke jeg gjort noe med spekulasjoner. Mange snakker jo, agenter snakker, klubber snakker – det har jeg måttet stå i.
Da du kom til Kolstad var det spesielt to ting som var ekstra viktig for deg. Det ene var at et skifte fra tysk bundesliga til REMA 1000-ligaen ville medføre mindre belastninger i så stor grad at det trolig også ville være karriere-forlengende. Det andre var Christian som trener. Nå er Christian fortsatt her, har til og med forlenget sin kontrakt. Trondheim er som Trondheim var også da du skrev på for Kolstad, og den trønderske del av slekten din er fortsatt i Trøndelag. Likevel sier du adjø («viszontlátásra») og drar til Ungarn. Hvor lenge måtte du tvile deg frem til at dette er en riktig beslutning?
– Dette er en avgjørelse som ikke har vært lett for meg å ta. De tingene som du nevnte er alle ting som er attraktive med Kolstad og Trondheim. Man kan jo bruke ordet egoistisk. Men jeg har vært nødt til å tenke på meg, på min karriere og hvordan jeg vil at den skal være. Og da har jeg gjennom å ha pratet med min nærmeste kommet frem til at dette er det som er best for meg nå. Nå får jeg ex-Elverum-trener Michael Appelgren som trener.
Det har vært flere klubber fra forskjellige land som har forhørt seg om Magnus da det ble kjent at han og flere måtte gå ned i lønn og som kunne gå ut av kontrakt om de ønsket å forlate Kolstad
– Jeg har ønsket at det skulle være en klubb som har ambisjoner om å hevde seg i Europa, og da er det jo et begrenset antall klubber – Szeged er én av dem; der blir det altså også med en skandinavisk trener og skandinavisk måte å tenke håndball på. Det var momenter som virket forlokkende på meg.
Hva synes Kolstad-sjef Jostein Sivertsen om å miste Magnus etter bare én sesong?
– Magnus Abelvik Rød er en fantastisk dyktig håndballspiller som til tross for noen skadeavbrekk har gitt oss flere magiske Kolstad-øyeblikk. Det er ingen tvil om at Magnus har styrket sin markedsverdi gjennom gode prestasjoner i Kolstad-drakta, og da blir han attraktiv for andre europeiske toppklubber.
– Vi har stor forståelse for at Magnus ønsker å være med på den spennende satsingen som rulles i gang i ungarske Pick Szeged og ønsker han selvfølgelig lykke til der når den tid kommer. Men fokuset nå er at vi skal bidra til at Magnus får en god opptrening, og at vi forhåpentligvis kan få flere magiske Kolstad-øyeblikk med han på høyrebacken denne våren. Selv om vi må si farvel til sommeren, så håper vi det blir et «på gjensyn»med Magnus.
Hva vil du, Magnus, si til Kolstad-fansen som har trykket en fin fyr og en veldig god håndballspiller til sitt hjerte.
– I utgangspunktet skulle jeg ønsket at jeg ble lenger. Jeg flyttet jo hele livet mitt opp fra Tyskland til Trondheim for å være en del av dette prosjektet. Men så dukket det altså opp noen utfordringer som har gjort det vanskeligere. Jeg er takknemlig for alle de jeg har møtt i hallen, frivillige og andre – både i Kolstad Arena og Trondheim Spektrum, folk som har vært med på å skape de fine rammene som jeg har fått være med å spille under. Det å kunne spille for 8000 tusen i Trondheim Spektrum, som alle heier på deg og mot storlag som Paris for eksempel. Det er øyeblikk og opplevelser som jeg kommer til å ta med meg videre i min karriere, sier Magnus Abelvik Rød og legger til:
– Jeg er jo bare 26 år, og jeg håper at det kanskje ikke er siste gang jeg spiller i Kolstad-drakten når denne sesongen er over. Jeg har forsøkt å opptre så ryddig som bare mulig, og jeg føler at Kolstad har forståelse for min situasjon. Vi har hatt en åpen og ærlig dialog gjennom hele høsten før dette ble avgjort. Det er ingen broer som er brent.»
TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball
FOTO: Ida/TittMelhuus