«Elite-trening og G12 – mye er likt»

– Trening av elitespillere kontra trening med gutter 12? Det er flere likheter enn forskjeller, sier Valery Putans.

Valery og sønner; Dennis (Melhus/Gimse) og
Ronald (Kolstad)

Det er mandag ettermiddag i Kolstad Arena. Det kunne vært en torsdag også, for ettermiddagen og kvelden er den samme for Valery. Først er han på plass sammen med kollega Stian Gomo og Kolstads elitespillere. Knapt to timer senere sitter han i bilen på vei til Melhushallen. Der venter 16-17 gutter på sin trener.

Venter og venter. 12-åringene sitter ikke med hendene i fanget eller på mobiltelefon-tastaturet. De er i full gang med oppvarming i et lite område bak tribunen og under ledelse av Valerys assistenttrenere når hovedtreneren kommer. Når hallen er ledig, er de klare.

Også i Kolstad Arena må spillerne denne ettermiddagen legge oppvarmingen til et lite rom ved siden av spilleflaten. Selv spillerne på foreløpig sølvplass på eliteserietabellen må finne seg i å vente litt på ledig hall.


Valery i eliteomgivelser i Kolstad.  Under med
G12-
spillerne sine i Melhus.


Bak f.v.: Andreas, Nils, Kristoffer, Johannes,
Magnus, Felix, Ola, Sverre, Henrik og Sigurd.
Foran f.v.: Jørgen (Øyås), Kristian, Martin,
Dennis,
 Jørgen (Horg), Mussie og Petter.

 

Det MÅ være artig!

Tilbake til Valerys utsagn om at det er mye som er likt i trener-oppgaven av melhusguttene og i Kolstad Arena:

– I begge leire handler det selvsagt om å forbedre seg både individuelt og kollektivt. Basis i begge spillegruppene er individuelle ferdigheter. Den største forskjellen er at 12-åringene naturlig nok trenger mer veiledning enn elitespillerne.


Valery er heldig som har fire dedikerte assistentrenere med seg i Melhus/Gimse. På
bildet til venstre går han gjennom kveldens trening med Svein Horg. Til høyre følger 
han nøye med på hvordan Petter skal forsøke å finte seg forbi Dennis i forsvar.
Jørgen
og Kristian følger nøye med.

 

– Allerede for 12-åringene gjelder det å trene på momenter som også er viktige som seniorspillere. Jeg tenker for eksempel på tempo og retningsforandringer. Det slår meg mange ganger hvor fort de unge guttene lærer.

– Men aller viktigst er det at guttene synes det er artig på trening. I Kolstad kan spillerne fra tid til annen kanskje føle at deler av noen treninger er kjedelige. Det må de tåle, for de skal prestere, de skal få resultater. Slik er toppidretten. Som trener for guttene derimot, er det helt avgjørende at de synes treningene er artig. Hvis ikke, så slutter de.

Har lyktes

Ikke overraskende ser det ut til at Valery har lyktes med det. Det går gjetord om hans varierte og inspirerende treninger hvor øvelsesutvalget skifter med stor fart. Småguttegjengen som han startet å trene for fem år siden, den er så å si intakt.

– Jeg synes det er veldig inspirerende å følge med guttene og deres glede når de får til ting i kamp som vi har trent på. Det lyser nærmest av dem når vi får til rundganger og sideinnløp, for eksempel. Unger tar til seg lærdom som en svamp. Det inspirerer meg.

På de to ukentlige treningene i hall, Melhushallen og Lundahallen, legger Valery opp til lekbetonte øvelser, øvelser hvor han nærmest smugler inn håndballmomenter. Sammen med sine fire trenerkolleger – alle de fire har han forresten vært trener for i 2.divisjon da «assistentene» var 17-18 år – sørger han for lek- og konkurranse-pregede treninger.


Det mangler ikke på engasjement når Valery
viser guttene sine hvordan ting skal gjøres. F. v.
Jørgen, Mussie, Dennis og Petter.

Ingen topping i G12

Tro likevel ikke at det er bare lekende «tørrtrening». Bortsett fra styrke-stasjoner for å øve opp koordinasjon, eksplosivitet og frekvens, foregår all trening med ball. Og når det er klart for kamper, så blir spillerne delt i to lag. Her er ingen topping. Så godt som det lar seg gjøre, skal alle få utfordringer på sitt nivå, og alle skal spille like mange kamper og så godt det lar seg gjøre, spille like lenge.

– I G12-klassen er absolutt alle med. Lagene setter vi opp ut fra hvilke lag vi møter slik at alle skal få følelsen av mestring. Så spiller vi også med ett lag i klassen over. I G13 er det ikke alle som har lyst til å spille, og da slipper de naturligvis det, sier Valery og skryter av sine medtrenere som gjør det mulig å gi tett oppfølging til alle de 17 spillerne.

Hva får du selv igjen?

Valery Putans har en suksessrik karriere på sin trener-CV. Etter at han kom til Norge i 1992, har han ledet Byåsen til to seriegull, fem sølv og to bronse og fire cupfinaler, to ganger i kvartifinalen i Champions League. Som trener for juniorlandslaget for jenter kan han se tilbake på gull både i EM og VM.
Nå er han i trenerspann med Stian Gomo og for et Kolstad-lag som har imponert alle i første del av sesongen. I tillegg har han ansvar for rekruttlandslaget, sammen med Geir Erlandsen.

Men hva får han selv igjen, hva gir trener-jobben?

– Å se at spillerne gjør fremgang og at de har det bra sammen, både på trening, kamp og utenfor hallen, det motiverer meg og opprettholder lysten til å holde på. Jeg synes det er artig å prøve ut øvelser og lekbetont aktivitet på Melhus-guttene og som, noe av det, kan overføres til elitespillerne i Kolstad.

– Også omvendt; øvelser som vi bruker på Kolstad-treningene, de kan også guttene i Melhus med hell prøve seg på.

Far og sønn eller trener og spiller…?

I begge sine to treningsgrupper har Valery med en sønn; Ronald i Kolstad og Dennis i Melhus/Gimse. Hvor utfordrende er det? Far og sønn er far og sønn aldri så mye selv om man holder på at på trening så er det trener og spiller som gjelder, eller…

– Jeg ser ikke at det er store utfordringer her. Jeg er kanskje litt strengere med Ronald og Dennis, men ikke veldig. Jeg hadde selv min far som trener helt til jeg var 17 år. Han var veldig streng mot meg, i langt større grad enn jeg er mot Ronald og Dennis, sier Valery Putans.


Diskusjon i en pause under Kolstad-trening _
med Thor Magnus Five, Roar Forbord
og Rasmus Carlsen. 


Ikke påskrudd fra start

Men når vi spør om en forklaring til hvorfor Kolstad-guttene i kampen mot Bækkelaget sist onsdag lignet svært lite på det laget som overrasket hele Håndball-Norge med sitt spill og prestasjoner før jul, da blir rutinerte Valery mer ordknapp og litt hoderystende – før det kommer:

– Det virket ikke som spillerne var helt «påskrudd» fra start, som om de tenkte at dette kommer til å gå bra likevel. Og det gjorde det altså ikke.

Onsdag får tabelltoerne – for det er de faktisk fortsatt – sjansen til å revansjere seg, borte mot Haslum. Blir ingen enkel oppgave det heller…

Tekst og fotos: TORE SÆTHER