Håndballfeber i Wallander-byen

– I Ystad er alle interessert i håndball. At en så liten by (18 000 i bykjernen og rundt 30 000 med omland) har to eliteserielag, sier sitt.

 

Foreløpig er det ikke veldig mye tid som angreps-
spiller for Lasse i Ystads-drakten. Men på 21
seriekamper er det likefullt blitt 21 scoringer og
19 assists. Her jubler han for en fulltreffer. Lag-
kompisen (10) er playmaker Mario Lipovac.
(Foto: JEANETTE LINDESKOG)

Vi sitter og prater med Lasse Balstad som er på noen dagers familiebesøk i hjembyen og naturligvis en snartur innom Kolstad Arena for å hilse på sine tidligere lagkamerater.

Den store håndball-interessen i den sørsvenske småbyen fikk Lasse smake på allerede i debuten:

– Byen er delt i en hvit del – oss (Ystads IF HK) – og en rød (IFK Ystad HK). Lokaloppgjørene fyller nesten hallen som tar 2500 tilskuere, og prestisjen i disse kampene er stor – både blant spillerne og fansen, forteller Lasse. Men så voldsomt som det var for noen tiår siden, det er det ikke:

Gikk på hver sin side av gata…

– Da var det slik at «de hvite» og «de røde» gikk på hver sin side av gata, er jeg blitt fortalt.

Åpningskampen 8. september startet egentlig sjabert for Lasse og hans nye lagkamerater, det tradisjonelt beste av de to Ystad-lagene:

– Vi trengte førsteomgangen til å komme skikkelig i gang og lå under med fire mål til pause. Andreomgangen var mye bedre. Vi vant til slutt med tre. Vi har spilt én kamp til mot byrivalen. Den vant vi med 12, forteller Lasse.

Apropos lagkamerater.

Fjorårets Kolstad-kaptein har én av svensk håndballs storheter ved siden av seg. Kim Andersson er «local boy» og lagets store stjerne med syv sesonger i den tyske storklubben THW Kiel og 227 A-landskamper på cv’en. Den venstrehendte bakspilleren sa egentlig takk for seg i «Tre Kronor» i 2016, men nå gjør han som 36-åring landskamp-come back i VM.

– Det er klart det er mye å lære av en spiller som Kim. Han er også flink til å gi små tips til oss yngre spillere. Når Kim Andersson snakker, da hører man etter, for å si det slik.


Ystads trenerduo, hovedtrener Jerry Hallbäck
(med briller) og assistenten Oscar Carlén (tidligere
landslagsspiller), diskuterer angrepsspillet, mens
«forsvarsspiller» Lasse sitter på benken.
(Foto: JEANETTE LINDESKOG)

Lasse ble hentet til Ystad først og fremst på grunn av sine ferdigheter som forsvarsspiller, men med ambisjon om også å gjøre ham til toveisspiller. Hvordan har overgang til svensk eliteseriespill egentlig gått?

– Den svenske ligaen er utvilsomt litt bedre enn den norske. Det er litt høyere nivå på alt; det koster litt mer i alle situasjoner. I forsvar startet jeg om 3er, som jeg har mest erfaring med, men i de siste kampene er det blitt mer 2er – noe som er litt uvant, men lærerikt.

– Angrepsspillet da?

– Tja, det har vel tatt litt lenger tid enn det jeg trodde. Angrepsspillet i Ystads er mer sammensatt enn det jeg er vant til, derfor tar det også tid på å bli komfortabel med dette spillet, sier Lasse.

Hele sesongen har han spilt forsvar – og litt angrep, i alle kampene, og har klart seg uten skader – om vi ser bort fra litt smårusk i den ene skulderen helt i starten av sesongen. «Det er som normalt,» smiler Lasse.

– At det så langt er blitt lite angrepsspilling, hvordan påvirker det deg?

– Jeg vil naturligvis også spille i angrep. På den andre siden er jeg innforstått med at ting tar tid. Jeg gir meg ikke så lett. Jeg er en type som liker å kjenne på motstand og som er klar over at utvikling ikke går rett oppover uten stopp. Det å få trenerens tillit, krever jobb, og det er jeg innstilt på.

– Og tilværelsen utenfor håndballhallen. Hva med den?

– Det har gått fint. Spillerne er en kompisgjeng, ganske likt det jeg er vant til fra Kolstad, de fleste er jevngamle og de fleste jobber eller går på skole i tillegg til håndballen

– For deg er det foreløpig bare håndball?

– Ja, og det har selvsagt det positive med seg at jeg får tid til å trene mye og restituere godt. Likevel er jeg på søking etter noe i tillegg til håndballen, aller helst noe som gjør at jeg får bruke hodet og holde kontakten med faget mitt.


Tidligere i uka var Lasse sammen med samboer
Maiken Hassevol og lille Luna på snarvisitt i
Kolstad Arena for å hilse på trener Stian og de
andre Kolstad-kameratene. Teamkoordinator
Grete som midlertidig barnepasser…
(FOTO: Tore Sæther)

– Du, samboer Maiken og lille Luna bor litt nord for sentrum. Selv om hallen ligger i «østbyen» er det kort vei til alt…

– Jeg sykler på fem minutter fra huset vi leier og til hallen, så det går veldig greit. Bare noen meter fra oss bor én av lagkameratene med familie, danske Jeppe Krogh Simonsen som er eneste utlending i spillerstallen i tillegg til meg. Vi har god kontakt med dem og også med Erik Forsell-Schefvert og hans samboer.

Heltids-håndball har gitt mersmak

– Du har en treårskontrakt i Ystad. Har du på følelsen av at tilværelsen som heltids håndballspiller kan bli lenger enn de tre sesongene?

– Absolutt. Det vi har opplevd så langt, har definitivt gitt mersmak.

– Christian Berge tok deg med til trening med VM-spillerne før og under Gjensidige cup. Hvor skuffet er du over å ikke bli uttatt til VM?

– Jeg visste at sjansen var der, men jeg var selvsagt forberedt på et «nei». «Det er bare å reise hjem og stå på videre,» var beskjeden fra Christian da jeg dro hjem. Og stå på, det skal jeg. Nå gleder jeg meg veldig til å følge VM på tv. Det blir helt rått. Får troppen tatt ut det som bor i den, så kan det gå riktig, riktig bra.



Kapteinsprat i Kolstad Arena – Lasse og Håkon.
(FOTO: Tore Sæther)

– Forresten Lasse; har du fått sett alle Wallander-episodene…

– Nei, det har jeg ikke. Jeg så jo en del på Wallander for noen år siden. Men noen Wallander-maraton har vi ikke gjennomført, smiler Lasse Balstad. Besøk til København og Malmö har det derimot vært tid, og reisen over Øresundbroen gjorde noe spesielt med Lasse: – Jeg ble nesten sånn «star struck» fordi jeg var veldig begeistret av tv-serien «Broen».

PS!
Lasse og kompisene ligger på fjerdeplass på tabellen, klart bak suverene Kristianstad, men bare to poeng bak tabelltoer Skövde og med god avstand – 12 poeng – bakover til byrivalene i IFK. Det siste teller ikke så rent lite…

TEKST: TORE SÆTHER