«Kommer til å savne garderoben»

I Kolstad Arena i går kveld pakket Kim André Rinnan håndball-baggen sin for siste gang. 29-åringen har bestemt seg for å sette karrierestopp.

 


Håndballkarrieren er over, men Kim André
vil holde kontakten med den fine Kolstad-
miljøet.

– Problemene jeg har hatt med «jumpers knee» har vært så omfattende at jeg etter å ha tenkt nøye gjennom situasjonen kom til at nok er nok, sier «Kimma» etter å ha deltatt på sin siste trening med kolstadkompisene.

Og akkurat miljøet i laget og forholdet til de andre spillerne og trenerne, det kommer venstrehåndsspilleren til å savne:

– Ikke minst garderoben. Den er nemlig viktig for oss. Det er ikke bare et sted hvor man skifter og dusjer etter trening. I Kolstad Arena hvor vi har vår egen garderobe er garderoben blitt et sosialt samlingspunkt hvor den som rekker det kommer i god tid før trening, tar en kaffe og småprater. Og etter trening er det likedan; vi blir sittende og prate, ofte ganske lenge, etter at dusjen er unnagjort.

Kim André startet sitt håndball-løp i Strindheim, som syv-åtteåring:

– Men det var først fotball for meg. Håndball var i starten en vinteraktivitet mellom fotballsesongene.

Så ble det likevel håndball som ble førstevalget, og den spenstige og hardtskytende unggutten ble etter hvert så dyktig at Elverum kom på banen. Som 19-åring dro han sørover på Riksvei 3 og ble værende i to sesonger. Så vendte han tilbake til Trondheim, og Kolstad, hvor han var tre sesonger før han spilte to sesonger i CSK, den første i 2.divisjon og den andre i 1.

– Kim André kom tilbake til Kolstad foran 2016/17-sesongen med ny motivasjon, lyst til å spille eliteseriehåndball igjen. Han viste etterhvert at han mente alvor med Kolstad-come back’et. Jeg husker spesielt sluttspillet denne første sesongen, blant annet mot Elverum. Da viste han at han fortsatt hadde x-faktor i form av et godt skudd fra distanse, sier trener Stian Gomo.


– Kolstadspillere er en sammensveiset gjeng.
Jeg har ikke opplevd noe lignende bortsett fra
det jeg kom til i Elverum, sier Kim André.

 

Så dukket kne-problemene opp.

– Det var spesielt når jeg hoppet at høyrekneet hemmet meg, forteller Kim André.

Og enda verre; det tok veldig lang tid før man fikk ordentlig tak på hva som var problemet og ikke minst hvordan man skulle løse det:

– Vi forsøkte mange typer behandling; ingenting hjalp. Så kom jeg i kontakt med fysioterapeut Kim Postholm på «Klinikk for alle». Han sørget for at jeg fikk tatt en ultralyd-undersøkelse, og den «avslørte» hvordan det sto til i kneet. Deretter ble det bestemt at operasjon var riktig behandling, og den var vellykket.

– Men du mistet hele forrige sesong. Føles det på noen måte bittert at riktig behandling ble satt i gang så sent?

– Nei, det gjør ikke det. Jeg er en person som ikke bruker mye energi på ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg mistet forrige sesong. Ferdig.

Kim André mistet ikke bare forrige sesong, han mistet også veldig mye av det fysiske grunnlaget han hadde opparbeidet etter at han kom tilbake til Kolstad. Det har vist seg vanskelig å til fulle gjøre noe med, ikke minst fordi Kim André er i fulltidsjobb som tømrer i tillegg til håndballen.

– Og med full jobb ved siden av, så ble det ikke nok tid til å trene godt fysisk i tillegg til den rene håndballtreningen. Restitusjon og hvile ble det heller ikke plass til, konstaterte han.

Derfor ble beslutningen om å sette karrierestopp faktisk lettere enn man skulle tro:

– Jeg får ikke gjort noe med rammevilkårene – fulltidsjobb i tillegg til håndballsatsning. Når det ikke går, så er det bare å tenke fremover, gå videre i livet.

 

Siste økt med gjengen. Kim André nummer fire
fra høyre.

 

– Etter at håndball har vært en viktig del av livet ditt i så mange år og de siste årene har lagt beslag på tre-fire timer hver eneste dag. Når det nå er slutt, hva skal du bruke tiden til?

– Det er det minste problem. Jeg er egentlig et friluftsmenneske til tross for all tiden jeg har lagt ned inne, i håndballhaller. Jeg er veldig glad i å stå på ski, være på hytteturer, reise og dra på musikkfestivaler. Jeg har to veldig gode kompiser utenfor håndballmiljøet; vi har bestemt oss for å ta «dykkerlappen». Så bare å sitte i ro og tvinne tommeltotter, det blir det ikke noe av. Ganske mye av det jeg liker er blitt satt på vent i flere år. Nå er det tid for å gjøre disse tingene. Og trene, det skal jeg fortsette med – ikke minst styrke – selv om det ikke blir trening med ball.

– Når du ser tilbake på alle håndballårene, hva er de beste minnene?

Kim André må tenke seg litt om. Det er flere opplevelser som kjemper om «tittelen» beste minner, og så kommer det:

– Opprykkskampene, både med Strindheim og CSK. Sluttspill og e.cupspill med Elverum. Og nå med Kolstad, å ha vært en del av og fått oppleve byggingen av et «Fort Kolstad». Jeg synes det begynner å se skikkelig proft ut, sier spiller nummer 34 – håndball-pensjonist en drøy måned før han fyller 29.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER


Håndballbaggen er pakket for siste gang. Nå 
venter utendørsaktiviteter for Kim André.