Vi spilte voksent – og fikk revansje

selv om det ikke var så mye å se av det i førsteomgangen hvor hjemmelaget Runar hele tiden var i førersetet med tremålsledelse til pause og føring på kampkortet helt til 2. omgangen var godt og vel halvspilt.

Men vi mistet ikke hodet av den grunn. Pausepraten i garderoben var konstruktiv, som Stian uttrykte det:

– Vi brente litt for mange sjanser, som var en viktig årsak til tre bak (13-16) til pause. Så har vi noen situasjoner for vi gjør helt unødvendige feil og hadde heller ikke fulltreff aller bakerst. Likevel, vi spite voksent og sto distansen ut, som er hyggelig å se midt oppe i den prosessen vi nå er i. Guttene skal ha ros for at vi begynner å se ut som slik vi ønsker å fremstå.

Kveldens kamp var av liten betydning for tabell-plassering, men viktig nok som «svar» på at spillerne holder seg i store deler av kampen på det sporet Gomo/Berge-laget ønsker å spille.

Så skal det ikke underslåes at det lenge var ganske så mange situasjoner det var lett å riste på hodet over: Vi skjøt upresist før pause. Da var uttellingsprosenten på skudd 56. Runar hadde til sammenligning 84 prosent. Det var altså halvspilt kamp. Etter pause treff vi på 22 av 28 skudd, Runar 15 på 20. Dessuten hadde vi syv målskyttere, to flere enn Runar – gjerne en fordel med den type spredning – selv om vi takker ja til toppskyttere som Jeppe.

Vi kom til Sandefjord og Runarhallen onsdadgskvelden først og fremst for å vinne, så klart, og i en seier lå også et moment av revansje etter det sure tapet for Runar i NM-finalen. 

Det så ikke veldig lyst ut den første halvtimen, men det var nærmest for synsbedrag å regne. Vi slet i starten med yngstemann og strekkjemper Alexander Løke Gautestad som score fire mål på like mange forsøk før kampen bare så vidt var startet. Sleggene til Rambo og Blomgren var også plagsomme, men vi har altså «Jeppe», kampens toppscorer med ti og i tillegg virket han som tiltrekningskraft på Runar-spillerne – og da med resultat presise server; til resten av bakspillerne – ikke minst fotraske og fintesterke Benedikt og Leon – kjekt å se.

En annen bakspiller viste frem hvorfor han var toppscorer for Bækkelaget; Sondre Solheim banket inn fire scoringer på fem skudd.

Så var det humrende morsomt å se balltyv Sigvaldi bykse frem, stjele ballen, kontre i lange, karakteristiske steg å putte ballen i Runar-målet – etter pause fem Sigvaldi-mål på seks forsøk.

Kjekt var det også å notere to effektive avslutninger fra motsatt kant. Adrians to skudd i kampen (etter pause) virket like elegante som sikre.

PS!
Kvartfinalene i sluttspillet blir klare etter at siste kamprunde i REMA 1000-serien er ferdigspilt lørdag kveld. Alle kamper har avkast klokken18:15. Også skal Kolstad-troppen få sine seriesølv-medaljer.

RUNAR – KOLSTAD 31-35 (16-13)
REMA 1000-ligaen – 25. kamp 
Runarhallen
 KOLSTAD: Sigurjon Gudmundsson, Nicolai Neupart, Sondre Solheim 4, Vetle Eck Aga, Adam Blanche , Adrian Aalberg 2, Benedikt Oscarsson 4, Magnus Søndenå, Magnus Gullerud 4, Magnus Stølefjell, Leon Bronken 4, Simon Jeppsson 10(5), Johan Veen Hegle, Martin Hovde, Sigvaldi Gudjónsson 7, Erlend Johnsen 
Toppscorere, Runar:
Christoffer Rambo 9 og Daniel Blomgren 8(1)
Utvisninger
Runar: 3 x 2 min – Kolstad: 4 x 2 min. 
Kamputvikling:
Etter 10 minutter: 6-4
Etter 20 minutter: 11-7
Til pause: 16-13
Etter 40 minutter: 22-19 
Etter 50 minutter: 27-28
Sluttresultat: 31-35

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball