«Jeg har aldri før vært så nervøs»

Ranheim-gutten Erlend Johnsen ble i fjor hentet tilbake fra Sandefjord, 1. divisjon og yngreslandskamper, til Kolstad, eliteserie og Champions League – for å være  «undercover» for kaptein Sigvaldi. Han ble ganske fort, og slett ikke som planlagt, kastet til «ulvene», i skikkelse av det polske mesterlaget Kielce. Rett inn på laget for en syk lagkaptein. 60 minutter på banen. Ikke rart Erlend husker det veldig godt.

– Det skal være sikkert og visst. Jeg husker det som det skulle ha vært i går. Et øyeblikk og en beskjed som traff meg: Sigvaldi syk, og da var det jeg som skulle stå i 60 minutter og det altså i Kolstads første hjemmekamp i Champions League. Det var et spesielt øyeblikk å få den beskjeden. Jeg reagerte med å være så nervøs som jeg aldri tidligere hadde vært.

Lagkameratene, var de ekstra oppmerksomme mot deg, støttende, på spillermøte og oppvarming til kampen.

– Ja, det var de. Men det er vanlig uansett hvilken kamp, uansett motstander og situasjoner. Jeg fikk oppmuntrende klapp på skuldrene og «senk skuldrene, gå ut på der og kos deg og gjør det du kan». Det fikk meg til å bli mer rolig og til å senke skuldrene. Oppbækkingen virket helt klart positivt.

Hundre prosent uttelling i kampen…

– Ja, det ble én på én, da; ett skudd, én scoring, smiler Erlend og legger til:

– Jeg skulle selvfølgelig ha tatt flere muligheter, men som jeg husker kampen så sto de ganske bredt og sonet ut våre kantspillere.

Og de defensive oppgavene?

– En grei kamp. Jeg fikk vel laget et par-tre brøyt-situasjoner. For egen del hadde jeg grunn til å være bra fornøyd, selv om resultatet – tomåls-tap – ikke ble som vi ønsket.

Bortsett fra denne kampen, mot ett av Europas beste lag, har Erlend (etter mine notater) stått 60 minutter på banen i bare to kamper etter at han kom til Kolstad: Cupkamper mot Rapp (i fjor og i år – 14 scoringer i fjor, 13 i år).

Erlend er i det hele tatt en riktig hurtig måltyv når han gir gass utfra startblokkene på ytre høyre. Ikke bare hurtig, men også effektiv. I de to nevnte cupkampene mot Rapp hadde han en uttellingsprosent på imponerende 78 og 81. I REMA 1000-ligaen traff han blink 28 ganger.

Stian Gomo og Kolstad hadde Erlend i kikkerten en god stund før de tilbød ham retur til Trondheim etter én sesong på Sandefjord-kanten i 1. divisjon. Hvordan vil Erlend selv beskrive utviklingen sin etter at han kom til Kolstad? 

– Den har gått i riktig retning. Jeg er fornøyd med avslutningen av forrige sesong, i alle fall i forhold til da jeg kom – med litt høye skuldre, kanskje. Jeg jobber jo hver dag med ting som skal gi meg noe tilbake, slik at jeg blir en bedre håndballspiller – at jeg rett og slett blir en bedre utgave av meg selv.

Og når jeg stiller samme spørsmål til Stian, svarer treneren:

– Erlend har hatt en veldig god utvikling – i spillersamtale har han fått mye skryt for hvordan han har tatt rollen sin (som klart andrevalg på høyrekanten), i alle fall etter jul. Frem til jul var det nesten litt sånn «sorry, at jeg er her».

– Så har han vokst mer og mer i gruppa og i spillet. Nå kommer det mange flere initiativ, både fremover og bakover – er blitt tøffere med seg selv.

– Han var veldig forsiktig i starten, naturlig nok. Du kommer fra 1. divisjon, og så skal du stå å skyte på Torbjørn Bergerud og skal ta overganger og havne inn i sekken til Vetle og Gullerud; det er ikke bare, bare.

– I dag er Erlend mye mer frem i skoa. Og så har vi også jobbet mye med det vi kaller trygghetsskudd. Det kjennetegner unge kantspillere at de er så gode, så skolerte på skuddteknikk, men de velger ofte feil skudd til feil tid. Vi har utfordret ham mye på det det siste halvåret; å velge riktig skudd til riktig tid. 

– Nå setter Erlend stadig oftere ballen i mål på trening og hittil i høst treningskamper. Mot Elverum var han 100 prosent – tre skudd, tre scoringer – og veldig høy prosent uttelling (81 %) også mot Rapp. 

– Så er det klart at Sigvaldi er førstevalget fortsatt, rollene er de samme. Erlend har tatt store steg og blir nok å spille mer i år enn han gjorde i forrige sesong. Han har jobbet seg til denne posisjonen, gjort seg fortjent til mer spilletid.

Hva med samarbeidet ute på ytre høyre, Erlend? Da vi snakket sammen da kontrakten med Kolstad ble kjent sa du at du ikke minst gledet det til å samarbeide med verdensklase-spiller Sigvaldi og lære mye av ham. Hvordan har samarbeidet vært i «debutant-sesongen»?

– Sigvaldi er en kjempemakker, en makker som alle kan drømme om å få. Det er en ordentlig og seriøs utøver, som også er kaptein på laget som vil lagkameratene det aller beste. Gjennom sesongen har vi hatt god dialog. Sigvaldi er flink til å gi meg tips. Samarbeidet er for meg optimalt i forhold til at jeg skal bli en bedre håndballspiller.

– Hvis du skulle trekke frem én ting som Sigvaldi har pekt på, lært deg – hva skulle det være?

– Det er kanskje det å være å kunne være roligere i avslutningssituasjoner og kanskje ha armen høyere enn det jeg har gjort tidligere. Defensivt også, det å komme seg ut fra seksmeteren, skråstille seg slik at ikke backen lett kan slippe ballen ut til kant. Dette er tips som kommer rett som det er og som jeg setter stor pris på, sier Erlend. Og med tanke på seriepremieren på søndag mot Sandefjord-laget Runar?

– Da skal vi gjøre vårt aller beste for å ta revansje for borte-tapet mot Runar tidlig i forrige sesong.

PS!
Serieåpningen vår idag sendes i TV2 på hovedkanalen. Avkast er klokken 16:45. Rett i forkant av kampen, også på hovedkanalen, vises de to første episodene av Kolstad-dokumentaren «Blø for drakta».

TEKST og FOTO: Tore Sæther / Kolstad Håndball