Keeper Sigurjón – arvelig belastet

Sigurjón Gudmundsson – ny islending på Kolstad-treninger – har vært keeper i størstedelen av sitt håndball-liv. Det skulle kanskje bare mangle; han er definitivt arvelig belastet.

Sigurjóns far, Gudmundur Hrafnkelsson, har islandsk rekord i antall landskamper i håndball – imponerende 407. Fire sesonger i tysk bundesliga, Nordhorn og Rhein-Neckar Löwen, samt to sesonger i italienske Conversano – fikk keeper-kjempen også med seg. «Senior» har kanskje også vært trener for vår nye islending som skal ha rollen som tredjekeeper hos oss?

– Ja, visst. Pappa har vært min målvakttrener så lenge jeg husker, i alle fall fra jeg var 12-13 år, forteller Sigurjón. Men vår fjerde islending håndballstartet ut på banen, som midtback. Han fant ut at han var bedre som målvakt enn som playmaker. Og siden storebror slett ikke ønsket å følge opp familiens stolte keeper-tradisjon, ble det Sigurjón som fikk den oppgaven.

Og klubben, den har hele tiden vært HK, Handball Kopavogur i byen med samme navn som ligger sør for Reykjavik og er Islands nest største – drøyt 30 000 innbyggere.

Med snakk om håndball og familie; Sigurjón er faktisk svoger med vår «kæpt´n». Sigvaldi er bror til Elna, Sigurjóns kjæreste. Han snakket vel Sigvaldi med før han bestemte seg for å flytte til Kolstad og Trondheim…

– Faktisk var det Sigvaldi som nevnte meg for Kolstad-trenerne da det ble klart at de ønsket å finne en tredje målvakt.

– Og det innspillet fra Sigvaldi hadde du vel ikke noe imot?

– Nei, det virket som en stor mulighet for meg og Elna. Hun er også håndballspiller og vil finne seg en klubb i Trondheim – om enn ikke å satse på håndball. Hun er sykepleier og skal arbeide som det. Sigurjón vil også finne seg en jobb utenfor håndballen – helst innenfor økonomi og finans, som var fagfelt også på Island for 27-åringen. På plass i leilighet nær Lerkendal stadion er de også.

Etter gransking av noen videoklipp og samtaler ble Sigurjón, Kolstad og Charlottenlund greit enige om samspill. 

– Jeg blir tredjekeeper i Kolstad og skal være tilgjengelig for klubben når de måtte ha behov – både på treninger og kamper.

Tilkallingsvikar og tredjevalg. Hvilke forventninger og ambisjoner har Sigurjón?

– I tillegg til å stille på Kolstad-treninger når det er behov, skal jeg altså spille og trene for Charlottenlund og gjøre det best mulig.  Det er mange unge, talentfulle spillere der. Jeg er eldre, men 27 år er ikke gammel. Likevel har jeg en del erfaring som jeg håper jeg kan gi til de unge. Men en ambisjon for meg er selvsagt å få en plass også på kampkortet til Kolstad

Sigurjón har vært snaut to uker i Trondheim og Kolstad. Hvordan har det vært?

– Det er selvsagt mye nytt for meg, men jeg føler at jeg blir mer og mer vant til hvordan trenerne vil ha ting. På treningene skjer ting med høy kvalitet. 

Og hvordan vil Sigurjón karakterisere seg selv som målvakt?

– Jeg er ikke blant de høyeste målvakter, 187 centimeter, men jeg er ganske rask, har bra teknikk og posisjonering. 

Et siste moment til Sigurjón; en ting jeg har lagt merke til – både her på Kolstad-trening og bilder jeg har sett av ham på nettet: Han bruker et hvitt ganske bredt pannebånd, som den danske legenden, Mikkel Hansen. Er den hvite ideen hentet fra Danmark. Sigurjón smiler og forklarer:

– Det var en spiller i HK som spilte med et slikt pannebånd. Jeg syntes at det var kult og ville gjøre samme. Det var for rundt fire år siden, og pannebåndet er nå blitt en del av håndball-uttrykket mitt.

TEKST:
Tore Sæther / Kolstad Håndball
FOTO:
Tore Sæther