• OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tidsklemme? Fremmedord for Kolstad-spillerne

Tidsklemme; kjent uttrykk for dagens unge voksne. For Kolstad-spillerne, selv med daglig opptreden på mange arenaer, som ofte ender opp med 12-13-timers arbeidsdager, så kjennes tidsklemma uten at de klager.

Skrevet av tore
Kant- og backskole- 160616

Dugnad etter jobb og to treningsøkter; Håkon i aksjon på klubbens håndballskole. (Foto: TORE SÆTHER)

 

Håkon Følstad, én av lagets to småbarnsfedre, har ekstra mange jern i ilden. En normaldag for Håkon starter mellom klokken seks og syv. Fra klokken åtte til 16 er det jobb i DnB, og når jobben i kundesenteret i banken er unnagjort, har han en liten time på seg til dagens trening starter. Ferdig klokken 19 og så hjem til samboer Cassandra og lille Milian.

14-15 timers dag

En ganske normal dag, og på en unormal og enda lengre arbeidsdag, som sist torsdag, da var det etter DnB-jobben først én times løpetrening, etterfulgt av én times styrketrening før Håkon sammen med tre av lagkameratene i to timer styrte håndballskole for 20-30 unge spillere. Sen middag, kan man trygt si, etter 14-15 timer på jobb – i bank og med håndball.

For noen få uker siden, hadde Håkon enda en ting å bruke tid på, studiene. Før bachelor-graden i markedsføring var sikret, var ikke hverdagslogistikken særlig enklere å håndtere, selv om han jobbet bare 30 % i banken.


Samboer Cassandra viktig medspiller

– Takket være at Cassandra har mamma-permisjon og tar mye av ansvaret på hjemmebane, går det bra, skryter Håkon av samboeren.

– Selv med det stramme programmet tar dere på dere enda mer jobb for klubben med håp om å skaffe flere sponsorkroner…

– Vi innser at situasjonen er som den er. Økonomien er stram, utgiftsnivået er skåret helt inn til beinet, og da er det inntektene som mål økes, sier Håkon, som i DnB-jobben håndterer henvendelser til kundesenteret som handler om boliglån.

Kant- og backskole- 160616

Deltagerne på sesongens siste håndballskole i Kolstad-regi med trenerne i bakerste rekke; f.v. Håkon, Patrick Bols, Sturle Erland og Ronald Putans. (Foto: TORE SÆTHER)

Ekstra-kroner må til

– Jeg føler vi har bidratt med våre sportslige prestasjoner i eliteseriedebuten og sånn sett gjort oss mer sportslig attraktiv. Det er bare ikke nok. Så da ideen om turneringsspill på Island dukket opp, skjønte vi at her måtte det ekstra inntekter inn for at det skulle la seg realisere, sier Håkon.

– Vi spillere satser hardt på å bli bedre, trener mer enn de aller fleste av våre konkurrenter, og en turnering mot gode utenlandske lag er utvilsomt nyttig i arbeidet med å gjøre Kolstad til et topplag.


Må droppe ei trening

Torsdagens telefonjobbing mot bedrifter som skal bidra til å løfte den sportslige satsningen til Kolstad, går på bekostning av treningsøkta. Trenerne har akseptert å droppe ei fellesøkt i bestrebelsene på å skaffe nok penger for å kunne delta i turneringen på Island.

– Vi spillere gjør dette fordi vi trives i Kolstad og trives sammen, og dessuten har vi ambisjoner om å bli bedre. Det koster, men vi er villige til å håndtere den krevende dag til dag-situasjonen for å komme videre.

 

Visst har også Håkon en drøm om bare å spille håndball og å bruke resten av tiden på kjæreste og sønn. Men foreløpig handler det om å skaffe nok nye «lagspillere» til å gjøre treningsturnering på Island mulig. (Foto: TORE SÆTHER)

Drømmer om proffliv…?

– God trivsel i spillergruppa, overraskende god debutsesong i eliteserien, men massevis av trening og dugnadsjobbing – for småpenger. Proffdrømmen lever kanskje hos deg og flere med deg…?

– Det er nok mange som går med den drømmen uten at det er tema. Også for meg ville det vært ideelt å kunne dra på trening, være hjemme og slappe av noen timer og så gå på nok en trening – etterfulgt av familietid. Det ville vært skikkelig artig å ha fått oppleve. Men det er altså i den ideelle verden, og ikke i Kolstad-tilværelsen, en tilværelse som vi trives veldig godt med, sier Håkon Følstad. Torsdag ettermiddag går han rett fra jobb til telefonjobbing som forhåpentligvis resulterer i at Kolstad kan satse og ta flere nye sportslige steg.

Tekst: TORE SÆTHER